Om morgenen, mens jeg ba, ble jeg tatt med av engelen til skiringsstedet. Mens jeg gikk gjennom skiringsstedet med engelen, så jeg en gruppe biskoper. Det var en ganske stor gruppe. De var alle kledd i prestelige embetsdrakter, så veldig triste ut og holdt hendene frem med åpne håndflater.
De nærmet seg meg og sa: «Vi er alle biskoper. Kan du hjelpe oss?»
Jeg sa: «Oi, så mange av dere!»
«Hva har dere gjort som gjør at dere alle er her?» spurte jeg dem.
De sa: «Valentina, vi var ulydige. Vi snakket ikke med folk om hellig kommunion på hånden. Vi sa ikke til folk at de ikke skulle røre den. Vår Herre er så hellig at ingen bør røre ham, ingen bør motta ham på hånden. Dere er ikke verdig.»
«Vi burde ha fortalt sannheten til folk, men det gjorde vi ikke. Nå må vi bli her og lide, og vi må bli værende her helt til de endrer dette i verden.»
«Når de skal endre det og bare tillate hellig kommunion direkte på tungen, slik at ingen berører den, da vil vi bli løslatt. Inntil da må vi være her.»
Nå forsto jeg hvorfor hendene deres stadig var utstrakte med åpne håndflater. Dette er en del av lidelsen deres fordi de ba folk om å motta kommunion på hånden.
I går morges sa Herren Jesus: «Det finnes ikke én kirke i verden som ikke krenker meg. Hver eneste kirke krenker meg.»